Hva koster en flerkameraproduksjon, og hva avgjør prisen?

Når noen spør hva en konsertproduksjon koster, begynner samtalen nesten alltid med kameraer. Fire eller seks, spør de. Det er forståelig, men det er sjelden der den største forskjellen ligger. Hvert kamera trenger en operatør, en kabelvei, strøm, kommunikasjon til regi og en plass som ikke er i veien for publikum eller artistene.

I kurset bruker jeg ofte et enkelt bilde: et kamera til er ikke ett tillegg, men en kjede av små tillegg. Du betaler for utstyret, for personen bak det, for kabelen som skal trekkes, for tiden det tar å teste signalet og for en ekstra rute i bildemikseren.

Derfor lønner det seg å starte med hva sendingen skal fortelle, ikke med et tall. En stille visekonsert i et kirkerom kan bli bedre med tre rolige kameraer enn med seks som aldri får tid til å finne sitt utsnitt.

• Operatør, utstyr og kabling følger hvert kamera
• Hver ekstra kilde krever plass i miksing og regi
• Start med historien, la antallet komme etterpå

Et lite klubblokale og en friluftsscene på en festival gir helt ulike utgangspunkt, selv om artisten er den samme. Avstand fra scene til kontrollrom avgjør hvor mye kabel eller fiber som trengs, og lange trekk tar både tid og materiell. Under åpen himmel kommer vær og vind på toppen.

Tilgangen til strøm og rigging betyr også mye. Hvis kameraene må stå på podier som først skal bygges, legges den jobben inn i regningen. Det samme gjelder om du må skjerme utstyr mot regn eller sperre av et område så publikum ikke går gjennom kabelgater.

Be derfor om en befaring tidlig, eller i det minste en skisse og et par bilder av lokalet. Det koster lite i forhold til hva en overraskelse på selve dagen kan koste. Jeg har sett budsjetter endre seg mer av en trapp enn av et ekstra kamera.

Utstyr kan leies for en dag. Dyktige folk må avtales, og de må ha tid til å øve seg inn. En flerkameraproduksjon lever av at regissøren, bildemikseren, kameraoperatørene og lydteknikeren snakker samme språk i sanntid. Det språket bygges ikke på tjue minutter før dørene åpner.

Derfor teller prøvetiden med i prisen. Én runde med teknisk gjennomgang og en prøve med full kjøring gir en rolig sending. Hopper du over prøven, sparer du penger på papiret, men betaler det tilbake i bildebytter som kommer for sent og mikrofoner som åpnes i feil øyeblikk.

Husk også rigging og nedrigging. De fleste glemmer at det ofte er flere timer før og etter selve konserten. Bemanningen skal betales for hele arbeidsdagen, ikke bare for de to timene publikum ser.

• Teknisk gjennomgang før sending
• Prøvekjøring med hele teamet
• Rigg- og nedriggtid regnes med

Et godt bilde hjelper lite hvis lyden er dårlig. På konserter kommer lyden gjerne fra to kilder: miksen som publikum hører i salen, og en egen miks for sendingen. De trenger ikke være like, og den andre krever egen oppmerksomhet og egne kanaler.

Lyset påvirker kameravalg og kostnad. En scene med skarpe, skiftende farger stiller andre krav til kameraene enn en jevn og varm belysning. Noen ganger kan en liten justering i lysplanen gjøre at færre kameraer trengs, eller at bildene blir pene uten ekstra utstyr.

Snakk med lysdesigner og lydansvarlig samtidig som du planlegger kameraene. Når alle tre avdelingene ser hverandres behov tidlig, unngår du dobbeltarbeid og utstyr som bare brukes ti minutter.

Det beste grepet er å skrive ned hva sendingen må ha, og hva som er fint å ha. Må publikum sees? Må alle låtene filmes fra flere vinkler? Hva skjer om en av tre kranbevegelser kuttes? Slike spørsmål gir en rangert liste som du kan jobbe deg nedover når tallene blir for store.

Be om et tilbud som splitter kostnadene i utstyr, bemanning, reise og prøvetid. Da ser du hva som faktisk driver summen, og du kan velge bort det som ikke tjener formålet. Vær skeptisk til én samlet sum uten spesifikasjon.

Avtal også hva som skjer ved endringer. Utsettes arrangementet, eller flyttes scenen? Det er enklere å avklare det på forhånd enn midt i en travel uke.

• Rangér må-ha og fint-å-ha
• Be om spesifisert tilbud
• Avklar endringer på forhånd

I modulen om live-show, konsert og festival øver vi på akkurat denne planleggingen. Du får en praktisk oppgave: ta et sted, en artist og en sendingsform, og sett opp kamerakart, bemanningsplan og tidslinje. Poenget er å se hvor beslutningene låser seg.

Mange blir overrasket over hvor mye av prisen som avgjøres før noen har slått på et kamera. Når du har kjent på det selv, blir samtalen med oppdragsgiver mye roligere, og du kan forklare hvorfor et forslag koster det det koster.

Det handler ikke om å kutte mest mulig, men om å bruke pengene der de gir best sending.