Utgangspunktet er alltid tre lamper
Når nye kursdeltakere kommer inn i studioet, vil de fleste skru på alt som henger i taket. Jeg ber dem heller slå av alt og bygge opp bildet lampe for lampe. Det første vi setter opp er nøkkellyset, fyllyset og et bakgrunnslys, og med de tre kan du lage et fullt brukbart bilde til en nyhetssending.
Nøkkellyset er hovedkilden. Det bestemmer hvor skyggene faller og hvor hardt eller mykt ansiktet fremstår. Vi plasserer det vanligvis i en vinkel på rundt førti grader til siden for kameraet og litt over øyehøyde, slik at det formes en liten skygge under nesen og haken, men ikke mer.
Fyllyset står på motsatt side og er svakere. Oppgaven er ikke å lyse opp, men å løfte skyggene så de ikke blir svarte hull. Vi måler forskjellen med øynene på monitoren, ikke med tall, fordi det er monitoren seerne til slutt ser på.
Denne rekkefølgen bruker vi gjennom hele kurset. Hvis du forstår hva hver lampe gjør alene, finner du raskere ut hva som er galt når bildet ser flatt eller hardt ut.
- Nøkkellys: hovedkilde, litt til siden og over øyehøyde
- Fyllys: svakere, på motsatt side, løfter skyggene
- Bakgrunnslys: skiller personen fra bakveggen
Myke og harde kilder i praksis
Vi bruker både LED-paneler med diffusjon og tradisjonelle spotter med klaffer. Panelene er enkle å dimme og blir ikke varme, noe som betyr mye i et lite studio der programledere sitter timevis under lampene. Spottene gir en mer kontrollert lyskjegle og passer bedre når du vil lyse bare på en del av settet.
Diffusjon er stort sett en ramme med hvit duk eller en softbox foran lampen. Jo større flaten er i forhold til personen, jo mykere blir skyggene. Det er en enkel regel, men den forklarer nesten alt du ser i et godt opplyst ansikt.
Vi lar deltakerne bytte mellom hard og myk kilde på samme person, med kameraet stående urørt. Forskjellen blir tydelig på noen sekunder, og da er det lettere å velge riktig for en alvorlig nyhetssak enn for et lett underholdningsinnslag.
Fargetemperatur og hvorfor vi holder oss til én
En av de vanligste feilene i oppstarten er å blande lamper med ulik fargetemperatur. Dagslys fra et vindu, varme glødelamper og kalde LED-paneler i samme bilde gir hudtoner som flyter i alle retninger, og kameraet kan ikke rette opp alt samtidig.
I studioet bruker vi lamper som er stilt til samme temperatur, og vi dekker for vinduer eller planlegger slik at dagslyset ikke slipper inn i bildet. Kameraets hvitbalanse settes mot et grått kort holdt foran programlederen, ikke mot en tilfeldig hvit vegg.
Det høres tungvint ut, men det tar to minutter og sparer deg for lange diskusjoner i etterkant. Når alle lamper snakker samme språk, blir det også lettere å bytte ut en defekt lampe uten at hele settet må justeres på nytt.
- Samme fargetemperatur på alle lamper i bildet
- Hvitbalanse mot grått kort, ikke tilfeldig flate
- Dekk til eller regn med dagslys fra vinduer
Lysplanen på papir før vi henger noe
Før vi løfter en eneste lampe, tegner vi en lysplan. Det er en enkel skisse sett ovenfra, med settet, kameraposisjonene og hver lampe med retning og omtrentlig høyde. Deltakerne synes ofte det er unødvendig i starten, og så oppdager de at planen redder dem når tre personer skal sitte i samme sofa.
For et talkshow må planen ta hensyn til at programleder og gjest sitter ulikt og beveger seg. Vi legger nøkkellys slik at det treffer begge uten å lage skygger fra mikrofonbommen, og vi sjekker at kameraene ikke står i veien for lyset.
På en konsertscene er planen mer rigid. Der arbeider vi med soner, for eksempel forgrunn, band og bakvegg, og hver sone får egne lamper. Skissen blir også et felles språk i teamet, slik at den som henger lys og den som sitter ved lysbordet mener det samme.
Stativer, kabler og sikkerhet som ikke er glamorøst
Det som ikke ser ut som noe på TV er ofte det viktigste å lære. Sandsekker på stativbena, sikringsvaier på alt som henger over hodehøyde, og kabler som legges slik at ingen snubler under en live-sending. Vi bruker tid på dette fordi en velt lampe i beste sendetid er en alvorlig hendelse, ikke bare en teknisk feil.
Vi viser hvordan du regner på belastning, slik at du ikke kobler for mange lamper på samme sikring. Du lærer å lese effekten på lampen og summere den, og å dele lasten over flere kurser i veggen.
Alt utstyr får en rask visuell kontroll før hver økt. Fester, klemmer, kabelisolasjon og klaffer sjekkes, og noe som er slitt eller løst skiftes ut. Det blir en vane, og den vanen følger deltakerne ut i jobb.
- Sandsekker på stativ, sikringsvaier på alt i taket
- Fordel strømlasten over flere kurser
- Rask visuell kontroll av utstyret før hver økt
Hva du får øve på i kurset
I praksis bygger deltakerne tre ulike oppsett: et enkelt nyhetsbord, et talkshow med to gjester og en liten scene med musikere. Hvert oppsett begynner med lysplan, deretter montering, og til slutt finjustering med kamera i gang og en medstudent som står modell.
Instruktørene går rundt og stiller spørsmål heller enn å peke ut løsningen. Hvorfor har du valgt denne vinkelen, hva skjer med skyggen hvis han lener seg frem, hva gjør du når gjesten har briller? Slike spørsmål lærer deg å se selv.
Resultatet er ikke at du kan alt etter kurset, men at du kommer til første jobb med en metode og et blikk som tåler et utstyrslager du aldri har sett før.
Lyssetting handler om få verktøy brukt med omtanke: nøkkellys, fyllys, bakgrunnslys, samme fargetemperatur og en plan på papir. Alt annet bygger på dette. I kurset får du tid til å prøve, feile og justere under veiledning, slik at du forstår hvorfor et bilde virker, ikke bare at det gjør det.