Slik setter du opp et lite TV-studio steg for steg

Når jeg skal sette opp et studio, tar jeg frem papir og blyant før jeg løfter et eneste kamera. Tegn rommet sett ovenfra: hvor skal programlederen sitte, hvor står kulissen, og hvor må kameraene stå for å få de utsnittene du trenger? En gulvplan sparer deg for mange timer med flytting senere, og den gjør det lett å se om rommet i det hele tatt tåler tre kameraer eller bare to.

Merk av hvor døren er, hvor strømuttakene sitter og hvor det går folk under sending. Kabler som krysser en gangvei er et problem i det øyeblikket noen må skynde seg. Tenk også på hvor kontrollrommet skal ligge i forhold til studiogulvet, slik at regissøren kan snakke med kameraoperatørene uten å rope.

Mange nybegynnere hopper over dette og begynner å rigge. Resultatet blir ofte at kameraene står i veien for hverandre eller for lysene. Bruk ti minutter på planen, og gå gjennom den sammen med de andre på laget før du starter.

• Tegn rommet ovenfra med mål
• Merk strømuttak, dører og gangveier
• Plasser kontrollrom nær nok til å kommunisere
• Avklar antall kameraer før du rigger

Plasser kameraene slik at de ser samme scene fra ulike vinkler, men uten å havne i hverandres bilde. I et nyhetsstudio står gjerne ett kamera bredt, ett på hovedpersonen og ett på en annen vinkel. Hold kameraene i øyehøyde med den som snakker, med mindre du bevisst vil ha en annen virkning. Lav vinkel gir ofte et dominerende uttrykk, mens høy vinkel kan gjøre personen liten.

Lås stativene og sjekk at hjulene er bremset. Fest hodet på stativet slik at kameraet tåler å bli panorert uten å vippe. Test hele bevegelsesområdet før sending: panorer fra ytterkant til ytterkant, og se om noe kommer i bildet som ikke skal være der, som en lampe eller en kabel.

Marker kameraposisjonene med tape på gulvet. Da kan du flytte kameraet under øving og finne tilbake til nøyaktig samme sted. Det er en enkel vane som gjør at oppsettet blir likt fra dag til dag.

• Hold kameraene i øyehøyde med den som snakker
• Bremse hjul og lås stativhodet
• Test full panorering før hver sending
• Merk posisjoner med tape på gulvet

Kabler er der de fleste feil oppstår. Bruk riktig type til riktig formål, og velg kabler som er lange nok til at de ikke strammes når kameraet beveger seg. Legg opp en løkke ved kameraet, slik at operatøren kan svinge uten å dra i kontakten. Hold signalkabler og strømkabler atskilt der det er mulig, for å unngå støy i bilde og lyd.

Merk begge ender av hver kabel med tape og et nummer eller en farge. Når noe slutter å virke midt i en øving, vil du være glad for at du vet hvilken kabel som går hvor. Samle løse kabler langs vegg eller under kabelbro, og dekk til dem som må krysse gulvet.

Gå alltid en runde og trekk lett i hver kontakt etter at alt er koblet til. En kontakt som sitter halvveis ute fungerer ofte i fem minutter og svikter akkurat når sendingen går i gang.

• Legg en løkke ved kameraet for slakk
• Merk begge ender av hver kabel
• Skill signal- og strømkabler
• Trekk lett i hver kontakt etter kobling

Bildemikseren er hjertet i kontrollrommet. Her velger regissøren eller bildemikseren hvilket kamera som går ut, og her legges grafikk og overganger på. Før du slår på noe, sjekk at hver inngang er merket med riktig kilde, slik at knapp 1 faktisk er kamera 1. Har du en monitorvegg, bør hvert kamera ha sin egen skjerm, pluss en for programbildet og en for forhåndsvisning.

Sett opp en rolig arbeidsplass. Regissøren trenger overblikk over monitorene, bildemikseren trenger plass til hendene, og begge trenger å høre hverandre uten å bli forstyrret. Test intercom med alle på laget, og avtal faste uttrykk, for eksempel «klar kamera to» og «ta kamera to».

Kjør en kort teknisk prøve der du bytter mellom alle kilder og sjekker at bilde og lyd følger med hver gang. Oppdager du en feil her, koster det deg ett minutt. Oppdager du den i sending, er den synlig for alle.

• Merk hver inngang etter kilde
• Gi hvert kamera sin egen monitor
• Test intercom med hele laget
• Kjør en teknisk prøve før sending

Jeg bruker alltid en fast sjekkliste, og den bør du lage selv. Start med strøm: er alt koblet til, og er noe på samme gruppe som kan slå ut sikringen? Gå så til kameraene: batteri, kortplass eller signal, fokus og blenderinnstilling. Deretter kontrollrommet: kilder, monitorer og intercom. Til slutt en rask titt på selve scenen, slik at kulisse og lys står som avtalt.

Gå listen i samme rekkefølge hver gang. Da blir den en rutine som sitter i fingrene, og du slipper å huske alt på stedet. Skriv ned det som gikk galt forrige gang, og legg det til listen. Etter noen uker har du en liste som er skreddersydd for akkurat ditt studio.

Gi deg selv god tid. Et studio som er rigget i hast, bærer preg av det. Er alt klart tretti minutter før sending, har du rom til å rette opp små ting uten at pulsen stiger.

• Strøm, kamera, kontrollrom, scene i fast rekkefølge
• Skriv ned feil og legg dem til listen
• Vær ferdig rigget god tid før sending

Etter hver sending bruker jeg ti minutter på å rydde ordentlig. Kablene rulles opp på samme måte, kameraene dekkes til, og alt settes tilbake på merkede plasser. Det høres kjedelig ut, men det er grunnen til at neste oppsett går raskt. Et studio som alltid ryddes likt, er et studio der du vet hvor ting er.

Ta også vare på utstyret. Tørk av linser med riktig klut, sjekk batteriene, og meld fra om kabler som begynner å slites. Små feil som får ligge, vokser seg til store problemer akkurat når du trenger at alt fungerer.

Til slutt: øv på å sette opp og rive ned sammen med andre. Da lærer alle hvor ting hører hjemme, og hvem som gjør hva. Det er slik et lag blir raskt og trygt, og det er noe vi jobber med fra første uke i kurset.