Vanlige feil i flerkameraproduksjon for konsert og festival

Den vanligste feilen jeg ser, er at planleggingen avsluttes når kameraene er bestilt. En konsert eller festival med flere kameraer krever at hvert kamera har en oppgave, en plass og en person som vet hva som forventes. Når oppgavene ikke er skrevet ned, ender to kameraer opp med å følge sangeren, mens ingen tar publikum eller trommisen.

Start med en enkel skisse av scenen og salen. Tegn inn hvor hvert kamera står, hvilket utsnitt det har ansvar for, og hvor kablene skal gå. Det tar en times tid, men sparer deg for flere timer med omrigging mens publikum står og venter.

Husk også at en festival ikke er én produksjon, men mange korte etter hverandre. Hver artist har sin egen setliste, sitt eget lys og ofte sin egen måte å bevege seg på scenen. Planen må tåle bytte mellom dem uten at hele teamet må finne seg selv på nytt.

• Skriv ned oppgaven til hvert kamera
• Tegn kameraplassering og kabelruter
• Avklar hvem som bestemmer ved uenighet

Når flere kameraer filmer samme scene, havner de lett i hverandres bilde. Et skulderkamera som går frem foran scenen, kommer plutselig inn i vidvinkelen til kameraet bakerst i salen. Resultatet er en svart silhuett midt i en ellers fin totalbilde, og regissøren har ingen å skifte til.

Løsningen er å dele salen i soner og la hvert kamera holde seg i sin sone. Faste kameraer står på stativ der de ikke forstyrrer, mens ett eller to beveger seg i avtalte korridorer. Si fra før sending hvor de bevegelige kameraene kan gå, og hvor de aldri skal stå.

Test dette med en kort prøve før dørene åpner. Be kameraoperatørene gå sine ruter mens du ser på monitorene. Du oppdager raskt hvor det blir trangt, og du kan flytte et stativ eller justere en korridor mens det fortsatt er billig å gjøre det.

• Del salen i soner for faste og bevegelige kameraer
• Merk korridorer med tape på gulvet
• Gå gjennom rutene med monitorene på

Som lydinstruktør må jeg si det rett ut: mange glemmer at den lyden publikum i salen hører, ikke er den lyden som skal ut i sendingen. Hovedmiksen til salen er laget for høyttalere og rom. Sendingen trenger sin egen miks, med mikrofoner på instrumenter og publikum balansert for et par hodetelefoner eller en stue.

Ta en egen avtapping fra scenens miksebord, eller still opp egne mikrofoner dersom det ikke lar seg gjøre. Legg til publikumsmikrofoner for å få med stemning, men hold dem lave, ellers blir sangeren borte under jubelen.

Lytt alltid på hodetelefoner mens sendingen pågår, ikke bare på høyttalere i kontrollrommet. Der avslører du støy, brum og bortfall som rommet skjuler. Og ha en reservevei for de viktigste mikrofonene, slik at én defekt kabel ikke tar hele sendingen med seg.

• Lag en egen sendemiks, adskilt fra salens miks
• Hold publikumsmikrofonene lave i balansen
• Overvåk lyden på hodetelefoner hele tiden

Lys som ser fantastisk ut for øyet i salen, kan bli flatt, overeksponert eller fullt av dype skygger i kamera. Sterke bakgrunnslys med mørke ansikter foran er klassikeren. Kameraet klarer ikke å håndtere forskjellen, og artisten blir en mørk figur mot en lysende vegg.

Snakk med den som styrer lyset før konserten, ikke under den. Avklar at ansiktene får tilstrekkelig nøkkellys, og at skarpe blinkende effekter ikke ødelegger bildet i sending. Be om en kort lysprøve der kameraene står oppe, slik at du ser nøyaktig det seerne kommer til å se.

Husk også at høsten og tidlig mørke gjør at utendørsarrangementer ofte skifter fra dagslys til kunstig lys midt i en sending. Planlegg for den overgangen, og juster eksponering og fargebalanse i god tid før solen går ned.

• Bekreft nøkkellys på ansiktene
• Be om en lysprøve med kameraene på
• Planlegg for overgangen fra dagslys til scenelys

Når alt går fort, er det kommunikasjonen som svikter først. Regissøren roper, kameraoperatørene hører ikke, og ingen er sikre på hvilket kamera som er i sending. En enkel intercom og noen faste uttrykk løser det meste, men dette må øves på før dagen.

Bli enige om et kort språk. Regissøren sier «kamera to klar» og «kamera to på», og operatøren svarer med en bekreftelse. Ingen lange forklaringer, ingen diskusjoner i kanalen. Alt som ikke er nødvendig for neste bilde, venter til pausen.

Sørg også for at alle vet hva de gjør når noe går galt. Mister du ett kamera, hvem tar over utsnittet? Faller lyden ut, hvem varsler hvem? Slike svar må være avklart i forkant, fordi det ikke er tid til å tenke mens musikken spiller og publikum ser på.

• Bruk korte, faste uttrykk på intercom
• Avklar reserveplan for bortfall av kamera
• Hold diskusjoner utenfor sendekanalen

Mange hopper over generalprøven fordi tiden er knapp eller fordi artistene ikke har kommet. Det er en dyr besparelse. Uten en gjennomkjøring oppdager du feil først når publikum ser dem, og da er det for sent å rette.

Selv en kort prøve med lydsjekken til første band gir deg svar på det viktigste: virker kablene, er bildet riktig innstilt, hører alle intercomen. Bruk lydsjekken til artistene som en gratis anledning til å teste hele kjeden, fra kamera til sending.

Etter prøven setter du deg ned i fem minutter og noterer hva som må justeres. Det kan være en kameravinkel, et mikrofonnivå eller en kabel som ligger i veien. Å skrive det ned gjør at endringene faktisk blir gjort, og at du ikke stoler på hukommelsen midt i et travelt arrangement.

• Bruk artistenes lydsjekk som testsending
• Noter justeringer etter prøven
• Sjekk intercom, kabler og bilde før dørene åpner